Tidligere i høst besøkte Halgeir Ringjord og sensei Bjørn Willumsen den russiske treningssamlingen i Petrozavodsk. Treningssamlingen ble arrangert 16. - 18. september og ble ledet av shihan Sergey I. Yakunin 8. dan. Under kan man se videoklipp fra en av treningene.
[youtube p4MPXMASbqI]
Artikkel fra treningssamlingen (tidligere publisert) finnes HER.
Shihan Howard Collins (7. dan) var i Tromsø mange ganger fra starten og opp gjennom årene til 90-tallet. Da han besøkte TKK gjorde han alltid stort inntrykk. Dette særlig på grunn av hans særegne karakter, hans fullstendige dedikasjon til kyokushin og det faktum at han alltid stilte særdeles høye krav til den tekniske utførelsen av karate. Besto man gradering der han var sensor så kunne man være trygg på at den var vel fortjent. Tidligere medlem Frode Storåker har benyttet anledningen til å besøke shihan Collins’ dojo Göteborgs Karate Kai (GKK). [caption id=”attachment_6450” align=”alignleft” width=”250” caption=”Shihan Howard Collins 7. dan”][/caption] Etter en oppfordring fra Sensei Sven kommer noen ord fra en gammel «junior» i TKK som nå er tilbake i dojoen. Interessen for kampsport gjorde det helt naturlig å begynne i TKK da muligheten bød seg i 1982 og det første juniorpartiet ble startet på Breivika videregående skole. Instruktørene var Frank og Stig, som senere ble etterfulgt av Karl-Annar og disse 3 personene innebar en fantastisk kvalitet og inspirasjon man ennå tenker tilbake på. På veien gjennom 80-årene fikk man diverse bekjentskaper med utenlandske instruktører og en av dem var Shihan Howard Collins. En anerkjent instruktør den gangen og ikke desto mindre i dag. Hvem husker ikke klassikeren «Get down in zenkutsu!» fra den tiden? I årene som fulgte har det vært både frivillige og ufriville pauser fra karaten, men lysten til å starte opp igjen har alltid vært der. Etter den siste pausen på rundt 7 år, ble det til at jeg en kveld sendte en epost til GKK, som har vært Shihan Collins klubb siden slutten av 70-tallet. Med litt smånervøs mage trappet jeg opp til avtalt tid en tirsdag kveld og fant Shihan på knærne i damegarderoben hvor han holdt på med å legge treheller på gulvet. Etter å ha pratet litt kort om historie, organisasjoner, forutsetninger og litt mysing i graderingspasset ble vi enig om en løsning og gien kom på meg igjen. Den første treningen var et faktum og åpningsreplikken på treningen var «The brown belt hasn´t trained for a very, very long time, so you all have to help him». Fra mitt perspektiv har det vært veldig inspirerende å få trene med Shihan Collins igjen, noe som er viktig når man må helt ned i kjelleren for å hente kondisjon. Han er en godt orientert person innen kyokushinkai, noe som føles bra når min måte å utføre teknikker på kan være helt ukjent for andre instruktører i klubben. Shihan kommenterer da gjerne med «I know someone changed that, but now we do it this way» eller «we stoped doing that 20 years ago». Hvilken konklusjon man skal trekke ut fra det kan man jo fundere på i all stillhet. Ellers har jeg gjenkjent noen av de samme karakterene i GKK som fantes i TKK, noe som får en til å trekke på smilebåndet av og til. For øvrig kan det jo nevnes at Shihan flere ganger ved treningsslutt har kommentert at hvilken grad man har ikke betyr noe for ham. Det eneste som er interessant er den psykiske og fysiske helsen og at han tar avstand fra den “moderne karaten” som baserer seg på å jage et svart belte. «I don´t care if you grade or not». Sistnevnte passer en rekreasjonsutøver som meg helt perfekt. Har man veien forbi Tysklandsterminalen i Gøteborg vil jeg anbefale at man stikker innom en tur og hilser på. Mottakelsen har vært god og jeg har møtt mange hyggelige utøvere der så langt. Avslutningsvis kan jeg jo nevne at «down in zenkutsu» nå ser ut til å ha blitt byttet ut med «down in kiba». Osu! [caption id=”attachment_6451” align=”aligncenter” width=”560” caption=”Frode Storåker og Shihan Collins”][/caption]
Noen bilder fra dojoen og kafeteria:
Websiden til Göteborg Karate Kai finnes HER.
Shihan Howard Collins (7. dan) var i Tromsø mange ganger fra starten og opp gjennom årene til 90-tallet. Da han besøkte TKK gjorde han alltid stort inntrykk. Dette særlig på grunn av hans særegne karakter, hans fullstendige dedikasjon til kyokushin og det faktum at han alltid stilte særdeles høye krav til den tekniske utførelsen av karate. Besto man gradering der han var sensor så kunne man være trygg på at den var vel fortjent. Tidligere medlem Frode Storåker har benyttet anledningen til å besøke shihan Collins’ dojo Göteborgs Karate Kai (GKK). [caption id=”attachment_6450” align=”alignleft” width=”250” caption=”Shihan Howard Collins 7. dan”][/caption] Etter en oppfordring fra Sensei Sven kommer noen ord fra en gammel «junior» i TKK som nå er tilbake i dojoen. Interessen for kampsport gjorde det helt naturlig å begynne i TKK da muligheten bød seg i 1982 og det første juniorpartiet ble startet på Breivika videregående skole. Instruktørene var Frank og Stig, som senere ble etterfulgt av Karl-Annar og disse 3 personene innebar en fantastisk kvalitet og inspirasjon man ennå tenker tilbake på. På veien gjennom 80-årene fikk man diverse bekjentskaper med utenlandske instruktører og en av dem var Shihan Howard Collins. En anerkjent instruktør den gangen og ikke desto mindre i dag. Hvem husker ikke klassikeren «Get down in zenkutsu!» fra den tiden? I årene som fulgte har det vært både frivillige og ufriville pauser fra karaten, men lysten til å starte opp igjen har alltid vært der. Etter den siste pausen på rundt 7 år, ble det til at jeg en kveld sendte en epost til GKK, som har vært Shihan Collins klubb siden slutten av 70-tallet. Med litt smånervøs mage trappet jeg opp til avtalt tid en tirsdag kveld og fant Shihan på knærne i damegarderoben hvor han holdt på med å legge treheller på gulvet. Etter å ha pratet litt kort om historie, organisasjoner, forutsetninger og litt mysing i graderingspasset ble vi enig om en løsning og gien kom på meg igjen. Den første treningen var et faktum og åpningsreplikken på treningen var «The brown belt hasn´t trained for a very, very long time, so you all have to help him». Fra mitt perspektiv har det vært veldig inspirerende å få trene med Shihan Collins igjen, noe som er viktig når man må helt ned i kjelleren for å hente kondisjon. Han er en godt orientert person innen kyokushinkai, noe som føles bra når min måte å utføre teknikker på kan være helt ukjent for andre instruktører i klubben. Shihan kommenterer da gjerne med «I know someone changed that, but now we do it this way» eller «we stoped doing that 20 years ago». Hvilken konklusjon man skal trekke ut fra det kan man jo fundere på i all stillhet. Ellers har jeg gjenkjent noen av de samme karakterene i GKK som fantes i TKK, noe som får en til å trekke på smilebåndet av og til. For øvrig kan det jo nevnes at Shihan flere ganger ved treningsslutt har kommentert at hvilken grad man har ikke betyr noe for ham. Det eneste som er interessant er den psykiske og fysiske helsen og at han tar avstand fra den “moderne karaten” som baserer seg på å jage et svart belte. «I don´t care if you grade or not». Sistnevnte passer en rekreasjonsutøver som meg helt perfekt. Har man veien forbi Tysklandsterminalen i Gøteborg vil jeg anbefale at man stikker innom en tur og hilser på. Mottakelsen har vært god og jeg har møtt mange hyggelige utøvere der så langt. Avslutningsvis kan jeg jo nevne at «down in zenkutsu» nå ser ut til å ha blitt byttet ut med «down in kiba». Osu! [caption id=”attachment_6451” align=”aligncenter” width=”560” caption=”Frode Storåker og Shihan Collins”][/caption]
Noen bilder fra dojoen og kafeteria:
Websiden til Göteborg Karate Kai finnes HER.
[caption id=”attachment_6459” align=”alignright” width=”250” caption=”Sensei Valanes (arkivfoto)”][/caption]
Sensei Øystein Valanes besøkte nettopp Ringerike Karateklubb som ledes av Senpai Steffen Haukedalen, kjent for de fleste som instruktør ved kampsamlingene som har vært avholdt i Tromsø. Anledningen var deres ukentlige sparringtrening som pleier å samle utøvere fra flere klubber.
Denne gangen var vi over 20 personer, fordelt på alle aldre, vektklasser og erfaringsnivå. Et perfekt utgangspunkt for en lærerik økt. Opplegget er uformelt hvor utøverne selv bestemmer hvem de vil sparre mot og hvor lenge.
Personlig fikk jeg gått mange kamper mot forskjellige utøvere, ca. 14 kamper som varte alt fra 3 minutter til 7 - 8 minutter. Fikk verdifull tilbakemelding på effektiviteten på mine teknikker, og håper jeg kunne bidra til at mine partnere fikk et tilsvarende utbytte. Ønsker å takke Ringerike Karateklubb ved Senpai Steffen, samt de andre klubbene som også var med, for en positiv og vel anvendt søndag.
OSU!
Les sak om dette på www.haukis.com
[caption id=”attachment_6459” align=”alignright” width=”250” caption=”Sensei Valanes (arkivfoto)”][/caption]
Sensei Øystein Valanes besøkte nettopp Ringerike Karateklubb som ledes av Senpai Steffen Haukedalen, kjent for de fleste som instruktør ved kampsamlingene som har vært avholdt i Tromsø. Anledningen var deres ukentlige sparringtrening som pleier å samle utøvere fra flere klubber.
Denne gangen var vi over 20 personer, fordelt på alle aldre, vektklasser og erfaringsnivå. Et perfekt utgangspunkt for en lærerik økt. Opplegget er uformelt hvor utøverne selv bestemmer hvem de vil sparre mot og hvor lenge.
Personlig fikk jeg gått mange kamper mot forskjellige utøvere, ca. 14 kamper som varte alt fra 3 minutter til 7 - 8 minutter. Fikk verdifull tilbakemelding på effektiviteten på mine teknikker, og håper jeg kunne bidra til at mine partnere fikk et tilsvarende utbytte. Ønsker å takke Ringerike Karateklubb ved Senpai Steffen, samt de andre klubbene som også var med, for en positiv og vel anvendt søndag.
OSU!
Les sak om dette på www.haukis.com
Kun to år etter at klubben ble grunnlagt dro medlemmer fra Tromsø karateklubb på sommerleir i England. Per (Pete) Tollefsen bidrar nok en gang med fantastiske bilder og historie fra “pionertiden”.
På bakre rekke ser vi bl.a. shihan Antonio Pinero, shihan Howard Collins, shihan Brian Fitkin og hanshi Steve Arneil. Fremste rekke ser vi bl.a. Egil Johansen, Svein Jensen, Tore Sunde-Rasmussen, Per Tollefsen og Kåre Haugland.
- Det var harde men fine treninger, forteller Per Tollefsen.
- Vi var selv lavt graderte og trengte hjelp for å komme opp på et høyere nivå. Harald Furu og jeg instruerte de første årene. Siden kom også Svein Jensen, Egil Johansen og Karl Annar (student fra Harstad) inn i bildet. - Vi var delvis under Bergen Karateklubb de første årene. Og Ivar Rivenes kom opp og hadde vår første gradering, han fins på et av bildene. - En ukes sommerleir i Exeter var jo en opplevelse for oss. Samtidig var det veldig lærerikt både ang. teknikker og måten å instruere på. Vi ble kjent med andre nordmenn blant annet fra Flekkefjord - og flere svensker. - Første året kjørte vi ned i min Volvo PV fra 1965 - og høyrekjøring. Medtraffikantene holdt på å kjøre av veien: de hadde tydeligvis ikke sett en Volvo PV før. Vi brukte 2 timer gjennom London på tur til, men bare 30 min på hjemveien. - Vi bodde i studenthyblene til Exeter University. Veldig bra standard med kjøleskap og kjøkken. - Jeg husker det smakte fantastisk med en Guiness til kveldsmaten etter harde treninger. - Vi hadde 3 treningsøkter pr. dag, og leiren varte 1 uke. Vi kom dagen før og teltet på plenen. Kl. 6 på morgenen ble vi vekt av en vakt. Det var ikke lov å campe der. - Fullkontakt var ikke tillatt i Norge. Hjemme trente vi poengkarate. Men når sensei Howard Collins hadde treningshelger med oss ble det noe fullkontakt. - I klubben hadde vi mye fokus på basic. Og av det ble vi ganske sterke og tekniske. Men manglet selvfølgelig kamperfaring. Det hendte at vi ble slått i kamp av oslogutter med slette teknikker men med mye kamperfaring. Vi gikk også mye kata. - Det må ha vært 2-300 deltakere på sommerleiren. - Det var også barn med på leiren. Og noen av dem hadde sort belte. - Jeg husker spesielt en voksen deltaker i rullestol. Han gjorde selvfølgelig bare armteknikker og der var han råsterk. En tøffing. - Antall sortbelter er vanskelig å anslå, men det var nok minst 30. Utenom scandinaviere var det vel mest deltakere fra Storbritannia etter det jeg husker. Tromsø karateklubb takker for de tøffe bildene og de 34(!) år gamle detaljene som er med på å kartlegge klubbens lange og innholdsrike historie. [caption id=”” align=”aligncenter” width=”700” caption=”Egil Johansen, Svein Jenssen og Per Tollefsen.”][/caption] [caption id=”” align=”aligncenter” width=”700” caption=”Instruktørene.”][/caption] [caption id=”” align=”aligncenter” width=”700” caption=”Shihan Collins viser Kiba Dachi.”][/caption] [caption id=”” align=”aligncenter” width=”700” caption=”Instruktørene og deltakerne fra Norge.”][/caption]
Kun to år etter at klubben ble grunnlagt dro medlemmer fra Tromsø karateklubb på sommerleir i England. Per (Pete) Tollefsen bidrar nok en gang med fantastiske bilder og historie fra “pionertiden”.
På bakre rekke ser vi bl.a. shihan Antonio Pinero, shihan Howard Collins, shihan Brian Fitkin og hanshi Steve Arneil. Fremste rekke ser vi bl.a. Egil Johansen, Svein Jensen, Tore Sunde-Rasmussen, Per Tollefsen og Kåre Haugland.
- Det var harde men fine treninger, forteller Per Tollefsen.
- Vi var selv lavt graderte og trengte hjelp for å komme opp på et høyere nivå. Harald Furu og jeg instruerte de første årene. Siden kom også Svein Jensen, Egil Johansen og Karl Annar (student fra Harstad) inn i bildet. - Vi var delvis under Bergen Karateklubb de første årene. Og Ivar Rivenes kom opp og hadde vår første gradering, han fins på et av bildene. - En ukes sommerleir i Exeter var jo en opplevelse for oss. Samtidig var det veldig lærerikt både ang. teknikker og måten å instruere på. Vi ble kjent med andre nordmenn blant annet fra Flekkefjord - og flere svensker. - Første året kjørte vi ned i min Volvo PV fra 1965 - og høyrekjøring. Medtraffikantene holdt på å kjøre av veien: de hadde tydeligvis ikke sett en Volvo PV før. Vi brukte 2 timer gjennom London på tur til, men bare 30 min på hjemveien. - Vi bodde i studenthyblene til Exeter University. Veldig bra standard med kjøleskap og kjøkken. - Jeg husker det smakte fantastisk med en Guiness til kveldsmaten etter harde treninger. - Vi hadde 3 treningsøkter pr. dag, og leiren varte 1 uke. Vi kom dagen før og teltet på plenen. Kl. 6 på morgenen ble vi vekt av en vakt. Det var ikke lov å campe der. - Fullkontakt var ikke tillatt i Norge. Hjemme trente vi poengkarate. Men når sensei Howard Collins hadde treningshelger med oss ble det noe fullkontakt. - I klubben hadde vi mye fokus på basic. Og av det ble vi ganske sterke og tekniske. Men manglet selvfølgelig kamperfaring. Det hendte at vi ble slått i kamp av oslogutter med slette teknikker men med mye kamperfaring. Vi gikk også mye kata. - Det må ha vært 2-300 deltakere på sommerleiren. - Det var også barn med på leiren. Og noen av dem hadde sort belte. - Jeg husker spesielt en voksen deltaker i rullestol. Han gjorde selvfølgelig bare armteknikker og der var han råsterk. En tøffing. - Antall sortbelter er vanskelig å anslå, men det var nok minst 30. Utenom scandinaviere var det vel mest deltakere fra Storbritannia etter det jeg husker. Tromsø karateklubb takker for de tøffe bildene og de 34(!) år gamle detaljene som er med på å kartlegge klubbens lange og innholdsrike historie. [caption id=”” align=”aligncenter” width=”700” caption=”Egil Johansen, Svein Jenssen og Per Tollefsen.”][/caption] [caption id=”” align=”aligncenter” width=”700” caption=”Instruktørene.”][/caption] [caption id=”” align=”aligncenter” width=”700” caption=”Shihan Collins viser Kiba Dachi.”][/caption] [caption id=”” align=”aligncenter” width=”700” caption=”Instruktørene og deltakerne fra Norge.”][/caption]
Det er ikke lenge til gradering for høstsesongen. Å klare en ny grad er beviset på at hard og lang trening har gitt resultater, og er ofte en motivasjonsfaktor for mange. Det blir gradering på forskjellige dager for juniorer og seniorer i desember. Graderingstidene er:
Seniorgradering: tirsdag 6. desember kl 19.30. Juniorgradering: torsdag 15 desember kl 17.00. (NB! både yngre og eldre jr)
Husk at graderingene starter på oppgitte tidspunkt, så vær ute i god tid for registrering og betaling av graderingsavgift. Det vil ikke være mulig å komme inn på graderingen når den er startet. Særlig videregående junior bør være klar over at graderingen starter en time tidligere enn normal treningstid.Graderingsavgift senior: kr 200,- Graderingsavgift junior: kr 100,-
For utøvere som skal gå opp til gradering, så må disse ta kontakt med gruppeansvarlig for sin gruppe. Gruppeansvarlig, vil ha oversikt om oppmøte, og gi godkjenning til gradering. Gruppeansvarlige:voksne - sensei Sven Johnson (instruktør på tirsdag) videregående junior - Oscar Grøntoft (instruktør på tirsdag) yngre junior - senpai Elisabeth Eriksen (instruktør på mandag)
Graderingspass For de som har gradert seg tidligere, er det viktig at man tar med graderingspasset. Det beste er at disse overleveres til instruktørene uka før gradering, siste frist for å ta det med er på selve graderingen. Graderingsensor vil da skrive ny grad inn i passene. Nybegynnere som ikke er gradert før, vil få utlevert pass på graderingen. Disse som får nytt pass må ta med et passbilde. Oppmøtekrav For å kunne gå opp til gradering må en utøver nå oppmøtekravene til den graden vedkommende skal prøve seg på. Det vil ikke være anledning til å prøve seg på gradering ved manglende oppmøte Oppmøtekravene står beskrevet i TKKs graderingsvedtekter: http://www.tromso-karateklubb.net/wp-content/uploads/graderingsvedtekter%20TKK%202010.pdf Kravene for senior står side 5, og kravene for junior står side 19. I graderingsvedtektene står også alle gradene til de forskjellige gradene, og en del viktige regler for dojo etikette. Hvis en utøver har uoppgjorte økonomiske forpliktelser til klubben, vil det heller ikke være anledning å gradere seg før disse er oppgjort. Sjekk derfor at alt er klart før dere møter på gradering. Da ønsker vi fra Teknisk komité dere vel møtt på gradering, og lykke til. Tromsø karateklubb Teknisk komité
Det er ikke lenge til gradering for høstsesongen. Å klare en ny grad er beviset på at hard og lang trening har gitt resultater, og er ofte en motivasjonsfaktor for mange. Det blir gradering på forskjellige dager for juniorer og seniorer i desember. Graderingstidene er:
Seniorgradering: tirsdag 6. desember kl 19.30. Juniorgradering: torsdag 15 desember kl 17.00. (NB! både yngre og eldre jr)
Husk at graderingene starter på oppgitte tidspunkt, så vær ute i god tid for registrering og betaling av graderingsavgift. Det vil ikke være mulig å komme inn på graderingen når den er startet. Særlig videregående junior bør være klar over at graderingen starter en time tidligere enn normal treningstid.Graderingsavgift senior: kr 200,- Graderingsavgift junior: kr 100,-
For utøvere som skal gå opp til gradering, så må disse ta kontakt med gruppeansvarlig for sin gruppe. Gruppeansvarlig, vil ha oversikt om oppmøte, og gi godkjenning til gradering. Gruppeansvarlige:voksne - sensei Sven Johnson (instruktør på tirsdag) videregående junior - Oscar Grøntoft (instruktør på tirsdag) yngre junior - senpai Elisabeth Eriksen (instruktør på mandag)
Graderingspass For de som har gradert seg tidligere, er det viktig at man tar med graderingspasset. Det beste er at disse overleveres til instruktørene uka før gradering, siste frist for å ta det med er på selve graderingen. Graderingsensor vil da skrive ny grad inn i passene. Nybegynnere som ikke er gradert før, vil få utlevert pass på graderingen. Disse som får nytt pass må ta med et passbilde. Oppmøtekrav For å kunne gå opp til gradering må en utøver nå oppmøtekravene til den graden vedkommende skal prøve seg på. Det vil ikke være anledning til å prøve seg på gradering ved manglende oppmøte Oppmøtekravene står beskrevet i TKKs graderingsvedtekter: http://www.tromso-karateklubb.net/wp-content/uploads/graderingsvedtekter%20TKK%202010.pdf Kravene for senior står side 5, og kravene for junior står side 19. I graderingsvedtektene står også alle gradene til de forskjellige gradene, og en del viktige regler for dojo etikette. Hvis en utøver har uoppgjorte økonomiske forpliktelser til klubben, vil det heller ikke være anledning å gradere seg før disse er oppgjort. Sjekk derfor at alt er klart før dere møter på gradering. Da ønsker vi fra Teknisk komité dere vel møtt på gradering, og lykke til. Tromsø karateklubb Teknisk komité
[caption id=”” align=”alignright” width=”150” caption=”Senpai Svein Erik Setermo”][/caption]
De som ønsker å finpusse sine kataer før gradering og jul har fin anledning til dette på egentreninga fredager. Senpai Svein Erik Setermo leder disse treningene som er fra klokken 16.30 til 18.00.
Tema-kata
Høygradert-kata i november og desember vil være Kanku Dai.
Lavgradert-kata i november er Gekisai Sho.